Velg dere et utkast dere liker og hvordan dere ønsker at appen skal se ut.
skriv litt om ditt konsept\butikk om butikken her kan dere finne opp deres egen historie.
velg et bilde som logo bruk google
velg bakgrunnsfarger
velg produktkatalog
velg ut 3 produkter og priser på disse
husk at bærekraft skal være i fokus.
Bilde lånt fra Google
I den grunn så lurer jeg på om dere har noen tips til bærekraft jeg kan ha med i appen, Hadde vært koselig om dere hadde skrevet en kommentar på hva jeg kunne ha brukt
For det første vil jeg si ifra at dette blir et langt innlegg. Jeg velger og dele fordi jeg føler for og dele mine minner med ungdomskolen. Dette er et tøft innlegg for meg og skrive så helst vis respekt ovenfor det uansett tilbake til innlegget.
Nå er det 7 år siden jeg begynte på ungdom skolen. Jeg husker det som det var i går.
Hvordan var egentlig tiden min på ungdomskolen. Jeg har ikke følt for og dele dette med dere før nå fordi jeg har vært for usikker og engstelig. Men nå kjenner jeg at jeg er klar for og dele dette med dere. Jeg velger også og dele dette med dere så kanskje de som jeg gikk på ungdomskolen med også forstår. Men uansett jeg får komme i gang med innlegget.
Jeg gledet meg til og begynne på ungdomskolen fordi da kunne jeg slippe all denne mobbingen jeg gikk igjennom på barneskolen. Jeg var samtidig usikker på hvordan det ville gå da jeg visste at de som mobbet meg også begynte på samme skole. Men jeg gjorde uansett forsøket.
Hvordan var det og gå på ungdomskolen?
For meg så var det både godt og vanskelig spesielt 8 klasse. Jeg var en veldig usikker og forsiktig jente. Jeg var livredd for og si feil til andre og sa egentlig ikke så mye da jeg var redd for og bli mobbet igjen. Jeg slet veldig med og skaffe venner. Jeg var så sykt redd for og skuffe de andre at jeg ikke gjorde ting bra nok. Jeg fikk jo en del venner men jeg husker hvor vanskelig det var for meg og snakke med dem da det bare klumpet seg i halsen på meg. Uansett hvor hardt jeg prøvde og si til meg selv at dette kom til og gå bra at jeg er like bra som de andre så var det forferdelig vanskelig.
Hvordan gikk det med mobbingen stoppet det?
Mobbingen stoppet og var ikke like hard som før. Men jeg husker at det var en gang jeg skulle ha en presentasjon foran de andre i klassa. Jeg husker at de begynte og le av meg før jeg i det hele tatt hadde begynt og da løp jeg bare ut av klasserommet. Jeg klarte ikke og høre at de lo av meg. Jeg følte meg så dum og som en idiot. Jeg gikk inn i klasserommet meg jeg holdt ikke presentasjonen da det ble for vanskelig for meg. Men jeg visste at jeg kunne få hjelp om jeg trengte det.
9 klasse
Når jeg begynte i 9 klasse så ble jeg venner med noen som var 1 år yngre enn meg. Det var så mye bedre for meg egentlig fordi da følte jeg meg for en gang skyld trygg. Jeg følte meg mer selvsikker jeg var ikke redd for folk. Jeg følte at jeg kunne være helt meg selv. Det ble lettere både i 9 og 10 klasse. Jeg fikk det bedre med meg selv når jeg var med dem.
Jeg ga på en måte opp og bli ordentlig venninner med de jeg gikk i klassen med fordi jeg ikke klarte det jeg klarte ikke og høre enten stygge kommentarer eller dritt. Jeg fikk bare sykt vondt inni meg. Men jeg kjempet meg igjennom det. Jeg kjempet meg gjennom hver eneste dag. Jeg husker hvor vanskelig det var for meg og jobbe i grupper med de andre i klassa. Jeg var så redd og hadde det så vondt inni meg. Men jeg turte ikke og si det rett ut til dem. Jeg var som sagt livredd for hva de skulle si til meg at jeg ikke sa noen ting.
Jeg stopper med og dele ting der da det blir veldig mye lenger om jeg skal dele mer. Men innlegget nummer 2 kommer senere når jeg er klar for det. Men for at det ikke skal bli for mye for dere og lese heller.
Jeg velger og ta dette opp da jeg synes det er et viktig tema i forhold til og drive en blogg. Jeg synes at man skal kunne dele sine meninger her på bloggen uten og være redd for hat kommentarer.
Jeg personlig er ikke redd for og si mine meninger her på bloggen. Jeg er ikke redd for og få hat kommentarer. Jeg deler rett som det er mine meninger her på bloggen. Ja om noen hater det så får det så være men jeg lar meg ikke knekke av den grunn.
Jeg visste jo det at når jeg opprettet denne bloggen så kunne jeg få si mine meninger og kunne få hat kommentarer. Jeg visste hva jeg gikk innfor når jeg laget denne bloggen. Jeg har heldigvis ikke fått mye hat kommentarer og det setter jeg pris på. Ja folk kan få kommentere det man vil uansett hva det enn nå måtte være. Jeg tar meg ikke nær personlig om det kommer hat inne her på bloggen.
Jeg mener det at jeg burde ha rett til og si mine meninger uten at folk skal hate meg for det. Jeg synes det er dumt når folk velger og skrive hat kommentarer. Men noen ganger så skjer det også. Men slik er det og drive en blogg.
Jeg skjønner ikke meg på folk som leser andre sine blogger også skriver de hat kommentarer. Hvis du hater eller ikke liker det personen skriver hvorfor leser du personen sin blogg da. Det er ikke noe vits i og lese den bloggen hvis du hater det personen skriver. Bruk heller tiden på noe annet enn det.
Jeg tenkte og snakke litt om appen YOLO. Dette er en app som gjør at du kan få inn anonyme meldinger eller spørsmål på snapchat. Jeg har brukt denne appen en stund og tenkte og dele med dere både positive og negative sider ved denne appen.
Det er en god del positive sider ved denne appen. Her kan de som vil være anonyme stille spørsmål. De fleste spørsmålene jeg har fått inn er hyggelige. Jeg setter pris på når folk skriver hyggelige ting til meg. Det setter jeg stor pris på. Jeg skjønner de som vil være anonyme. Jeg er ingen farlig person så det er bare og stille spørsmål til meg.
Negative sider ved appen
Jeg har også et par negative sider. Jeg har opplevd også og få negative spørsmål. Jeg synes det ikke er noe hyggelig. De fleste som skriver negative ting til meg tørr ikke og si det direkte til meg. De blir tøffere så lenge det er anonymt. Jeg setter overhode ikke pris på de negative kommentarene jeg svarer som regel ikke på de fordi jeg synes at det blir for dumt og legge ut. Jeg vet at jeg kanskje høres dum ut for noen som leser bloggen. Men jeg ser ikke poenget med og dele negative spørsmål eller kommentarer. Jeg bruker ikke min energi på de.
Så hvis dere har lyst til og skrive kommentarer til meg så helst skriv hyggelige kommentarer da det er de jeg svarer på. Jeg kan også dele med dere noen av spørsmålene jeg har fått inn på denne appen.
Spørsmål
Hva er din hobby?
Jeg drev med hest en god del men nå har jeg dessverre ikke tid til det. Jeg bruker bloggen som en hobby og jobber med den ved siden av skolen. Jeg tegner også en god del noe som jeg synes er koselig. Jeg har ikke tenkt til og gi meg med bloggen.
Hva ser du etter i en gutt?
Nå har jeg jo kjæreste. Men det jeg ser etter i en gutt er da at gutten er snill mot meg. At gutten respekterer meg og behandler meg for den jeg er. Jeg vil at gutten skal ta meg for den jeg er og ikke prøve og forandre meg. Det er ikke slike gutter jeg bruker min tid på. Men som sagt så har jeg kjæreste så det er ikke noen vits og prøve seg på meg.
Jeg tenkte og dele med dere hva som var planen for i dag. Jeg skal begynne og blogge hver eneste dag fremover har satt meg et mål om og poste 1-2 innlegg hver eneste dag. Kanskje et vanskelig mål fordi jeg har skole og jobb ved siden av men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Uansett planen er i alle fall at jeg skal jobbe på søstrene grene frem til 16:00 så Skal jeg gå litt på sentret for og se på klær men ikke noe mer enn det da jeg er forsiktig fordi det fortsatt er corona. Når jeg kommer hjem så skal jeg blogge mer for dere så det er bare og glede dere til neste innlegg her på bloggen. Vi snakkes
I dag har lillebror bursdag. Han blir i dag 16 år gammel. Han begynner og bli en stor gutt. Jeg er så takknemlig for at jeg får være søsteren hans. Han er en fantastisk lillebror. Heldigvis så krangler vi ikke sånn som vi gjorde før. Vi begge har blitt store og har vokst på ulike måter.
Jeg kunne ikke fått en bedre lillebror enn det han er. Jeg gleder meg til og følge hans reise videre i livet. Han er en av de morsomste personene jeg vet om. Ja han var irriterende før men slik er det og være en storesøster. Jeg er heldig. Gjerne send en kommentar og gratuler han med dagen.
Det var noen som lurte på om jeg kunne skrive hva jeg gjorde akkurat nå så derfor så svarer jeg på det nå. Jeg skriver som sagt et innlegg til bloggen. Ellers er jeg hjemme hos kjæresten og bare slapper av.
Men nå
Den første januar var det 5 år siden jeg starten denne bloggen. Tenk at det allerede har gått 5 år siden jeg laget denne bloggen tiden går veldig fort synes jeg.
Jeg har ikke angret et sekund på at jeg opprettet denne bloggen her. Jeg elsker virkelig og blogge. Har ikke tenkt tanken på og slutte med og blogge. Ja det kan bli hektisk og blogge med både skole og prøver og sånt men jeg prøver og få blogget så mye som mulig. jeg har et mål for 2021 og det er at jeg skal kunne poste et innlegg hver eneste dag i hele 2021. Det kan både være vanskelig og gøy. Jeg synes det er gøy og kunne sette meg et mål som jeg skal prøve så godt som mulig og holde.
Jeg gleder meg til og se hva dette året vil bringe. Jeg er heldig som har en fantastisk kjæreste familie og venner. Så jeg tror dette året kommer til og bli bra.
For en stund siden var det en leser som kommenterte et innlegg jeg skrev på bloggen. Jeg synes det er så koselig at folk tar seg tid til og skrive så lange kommentarer. Det var en som kommenterte et innlegg der jeg skrev om det og legge ned bloggen fordi det kan komme stygge kommentarer. Innlegget finner du HER
Det gir meg motivasjon til og kunne blogge enda mer. Jeg kommer ikke til og legge ned bloggen selv om jeg får negative kommentarer. Enten så svarer jeg på dem eller så lager jeg et eget innlegg om det men de som skriver negative kommentarer til meg skal ikke få vinne over meg. Jeg gir meg ikke så lett.
Kommentaren
Jeg har null problem med å forstå at enkelte gir seg etter en viss dose med hat, eller andre typer unødvendig negative tilbakemeldinger. Men samtidig så heier jeg på at man i stede for å la de negative menneskene vinne, at man heller fortsetter.
Nå er dette selvfølgelig lettere sagt enn gjort. For folk er forskjellige, også er det heller ikke alltid det er verdt det å fortsette heller. Selv har jeg måtte tåle en del hat opp gjennom. Ble ansett som en ganske kontroversiell blogger særlig rundt 2011/2012. Fått høre alt fra at jeg er stygg og ekkel og at jeg aldri kommer til å få meg kjæreste med tanke på diverse stunt jeg drev med den gang da, til at jeg skulle “rest in peaces”.
Og til tider har disse tilbakemeldingene vært ganske ubehagelige. Men jeg har heldigvis ikke gitt meg for det. Og nå er det jo så og si “ingen” som leser blogg lengre, så nå virker det nesten som jeg kan legge ut hva jeg vil, og likevel vil “ingen” bry seg – ihvertfall ikke på samme nivå i form av like mange ekstreme kommentarer som tidligere.. xD
Det er også samme personen som kommenterte et annet innlegg der jeg skrev om jeg kunne ha meldt meg på paradise hotel. Innlegget finner du Her
Kommentaren
Hvorvidt du ville følt deg komfortabel, og om du hadde passet inn eller ikke kan ikke jeg uttale meg om da jeg tror dette er det første blogginnlegget fra deg jeg har vært innom.
Men når det er sagt så sa Triana i årets siste episode av “Paradise Hotel-podden” at til neste sesong (som de driver og caster nå) så ønsker de å caste en litt annerledes gjeng enn det man har hatt tidligere.
De leter fortsatt etter de mer sterotypiske/typiske deltagerne, men også folk som f.eks er over 30. Folk som ikke nødvendigvis er like bra trent. Folk som ikke nødvendigvis er så opptatt av å bli kjendis/kjent. Folk som ikke har operert seg, eller som er så opptatt av sminke og utseendet. Ja i hele tatt, de ønsker å sette sammen en litt annen gjeng nå enn de har gjort tidligere 🙂
Noe som ihvertfall jeg ble litt glad for å høre. Ikke at jeg tror jeg kommer til å tørre å melde meg på, har litt angst for å reise utenlands, og blir fort sliten av for mye mennesker (har aspergers) – men jeg blir jo 30 neste år, og nå er heldigvis ikke det noen hindring lengre! ^^
Jeg har null problem med å forstå at enkelte gir seg etter en viss dose med hat, eller andre typer unødvendig negative tilbakemeldinger. Men samtidig så heier jeg på at man i stede for å la de negative menneskene vinne, at man heller fortsetter.
Nå er dette selvfølgelig lettere sagt enn gjort. For folk er forskjellige, også er det heller ikke alltid det er verdt det å fortsette heller. Selv har jeg måtte tåle en del hat opp gjennom. Ble ansett som en ganske kontroversiell blogger særlig rundt 2011/2012. Fått høre alt fra at jeg er stygg og ekkel og at jeg aldri kommer til å få meg kjæreste med tanke på diverse stunt jeg drev med den gang da, til at jeg skulle “rest in peaces”.
Og til tider har disse tilbakemeldingene vært ganske ubehagelige. Men jeg har heldigvis ikke gitt meg for det. Og nå er det jo så og si “ingen” som leser blogg lengre, så nå virker det nesten som jeg kan legge ut hva jeg vil, og likevel vil “ingen” bry seg – ihvertfall ikke på samme nivå i form av like mange ekstreme kommentarer som tidligere.. xD
Tusen takk til denne personen for kommentarene det er bare for dere andre og sende inn kommentarer spørsmål da jeg synes det alltid er like koselig og svare på dem
Jeg drev med hest en stund men nå har jeg pause. Jeg har dessverre ikke tid til og drive med hest. Ellers så blogger jeg som en hobby. Jeg tegner også en del kanskje jeg skal dele noe av det jeg tegner her på bloggen
Burde jeg henge meg selv?
Hva slags spørsmål er det? Selfølgelig burde du ikke henge deg selv. Hvis du sliter med selvmordstanker så søk hjelp. Det finnes folk som har lyst til og hjelpe deg. Jeg ber deg om og søke hjelp.
