For det første vil jeg si ifra at dette blir et langt innlegg. Jeg velger og dele fordi jeg føler for og dele mine minner med ungdomskolen. Dette er et tøft innlegg for meg og skrive så helst vis respekt ovenfor det uansett tilbake til innlegget.

Nå er det 7 år siden jeg begynte på ungdom skolen. Jeg husker  det som det var i går.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hvordan var egentlig tiden min på ungdomskolen. Jeg har ikke følt for og dele dette med dere før nå fordi jeg har vært for usikker og engstelig. Men nå kjenner jeg at jeg er klar for og dele dette med dere. Jeg velger også og dele dette med dere så kanskje de som jeg gikk på ungdomskolen med også forstår. Men uansett jeg får komme i gang med innlegget.

Jeg gledet meg til og begynne på ungdomskolen fordi da kunne jeg slippe all denne mobbingen jeg gikk igjennom på barneskolen. Jeg var samtidig usikker på hvordan det ville gå da jeg visste at de som mobbet meg også begynte på samme skole. Men jeg gjorde uansett forsøket.

Hvordan var det og gå på ungdomskolen?

For meg så var det både godt og vanskelig spesielt 8 klasse. Jeg var en veldig usikker og forsiktig jente. Jeg var livredd for og si feil til andre og sa egentlig ikke så mye da jeg var redd  for og bli mobbet igjen. Jeg slet veldig med og skaffe venner. Jeg var så sykt redd for og skuffe de andre at jeg ikke gjorde ting bra nok. Jeg fikk jo en del venner men jeg husker hvor vanskelig det var for meg og snakke med dem da det bare klumpet seg i halsen på meg.  Uansett hvor hardt jeg prøvde og si til meg selv at dette kom til og gå bra at jeg er like bra som de andre så var det forferdelig vanskelig.

Hvordan gikk det med mobbingen stoppet det?

Mobbingen stoppet og var ikke like hard som før. Men jeg husker at det var en gang jeg skulle ha en presentasjon foran de andre i klassa. Jeg husker at de begynte og le av meg før jeg i det hele tatt hadde begynt og da løp jeg bare ut av klasserommet. Jeg klarte ikke og høre at de lo av meg. Jeg følte meg så dum og som en idiot. Jeg gikk inn i klasserommet meg jeg holdt ikke presentasjonen da det ble for vanskelig for meg.  Men jeg visste at jeg kunne få hjelp om jeg trengte det.

9 klasse

Når jeg begynte i 9 klasse så ble jeg venner med noen som var 1 år yngre enn meg. Det var så mye bedre for meg egentlig fordi da følte jeg meg for en gang skyld trygg. Jeg følte meg mer selvsikker jeg var ikke redd for folk. Jeg følte at jeg kunne være helt meg selv. Det ble lettere både i 9 og 10 klasse. Jeg fikk det bedre med meg selv når jeg var med dem.

Jeg ga på en måte opp og bli ordentlig venninner med de jeg gikk i klassen med fordi jeg ikke klarte det jeg klarte ikke og høre enten stygge kommentarer eller dritt. Jeg fikk bare sykt vondt inni meg. Men jeg kjempet meg igjennom det. Jeg kjempet meg gjennom hver eneste dag. Jeg husker hvor vanskelig det var for meg og jobbe i grupper med de andre i klassa. Jeg var så redd og hadde det så vondt inni meg. Men jeg turte ikke og si det rett ut til dem. Jeg var som sagt livredd for hva de skulle si til meg at jeg ikke sa noen ting.

Jeg stopper med og dele ting der da det blir veldig mye lenger om jeg skal dele mer. Men innlegget nummer 2 kommer senere når jeg er klar for det.  Men for at det ikke skal bli for mye for dere og lese heller.