Hei nå begynner det og bli en stund siden jeg har skrivet her på bloggen. Derfor så skriver jeg et innlegg jeg føler er viktig og skrive her på bloggen. Dette er et ganske personlig innlegg som jeg skriver nå så vær så snill og ikke skriv stygge eller negative kommentarer i kommentarfeltet. Jeg fjerner de stygge kommentarene eller så fjerner jeg dette innlegget. Da det blir for dumt og ha et innlegg her på bloggen hvor det står mye negative kommentarer. Så når det er sagt så kan jeg vel bare starte.
Depresjoner
Depresjoner trenger ikke og være synlige. Jeg kan være en god del deprimert. Hvor jeg har det kjempe vanskelig. Men jeg kan være glad og positiv på skolen og ovenfor venner og familie. Jeg viser veldig sjeldent ovenfor folk at jeg er deprimert. Jeg vil helst unngå og vise det ovenfor folk da det kan være vanskelig for folk å forstå hva depresjoner er. Noen kan si at det bare er unnskyldninger eller ikke tro på at du har depresjoner. Vel jeg kan forstå at noen tenker slik men det er ofte folk som ikke har opplevd det selv. Som ikke klarer og skjønne seg på hva depresjoner er. Jeg kommer ikke til å gå inn på hva slags depresjoner jeg har.
Dager er forskjellige. Noen ganger er jeg helt fin og andre dager så har jeg det vondt å vanskelig hvor jeg kan ligge og gråte før jeg sovner. Fordi jeg har det så vondt inni meg. Jeg synes det er tungt og vanskelig å ha det sånt. Jeg jobber beinhardt for at jeg skal lære meg at når jeg får tanker som er vonde og vanskelige og heller prøve og tenke positivt selv om det er en kamp i seg selv. Jeg kan ikke beskrive hvor slitsomt det er og ha depresjoner. Det er forferdelig slitsomt og det tapper meg for energi. Men jeg jobber og kjemper for at jeg en dag skal slippe depresjonene en dag. Men det blir en stund til. Jeg må lære meg ulike ting som gjør at jeg kan håndtere de tankene som drar meg ned og heller snu meg selv og tenke positivt.
De som ikke skjønner seg på hva depresjoner er har lett for å si at det er bare og legge de vonde tingene bak deg. Men så enkelt er det ikke. Jeg kjemper hver dag mot de. Det hjelper ikke for meg om jeg da skal stresse med det. Jeg må ta det rolig og i mitt tempo.
For at jeg ikke skal gjøre dette innlegget for langt så stopper jeg der. Hvis dere har noen tips så er det bare og skrive det ned i kommentarfeltet. 
