PRINSEN OG RØVIND

Det er utrolig hvor mye jeg savner Prisen. Jeg trodde ikke jeg skulle komme til å savne en hest så mye men der tok jeg rimelig feil. Jeg savner han noe helt forferdelig. At et dyr kan ha så mye innvirkning på deg er ganske utrolig. Prisen vill alltid være min nummer 1 uansett. Han lærte meg det at man  kan stole på hester og at man kan bli en god rytter. Han lærte meg det å ikke være så usikker og redd hester. Han hjalp  meg også til å forstå hesten. 


Jeg kan ikke få han tilbake men jeg kan holde på de minnene vi har hatt sammen. Jeg vet at han er der oppe og passer på meg. 

Tonje Pettersen sitt bilde.

Tonje Pettersen sitt bilde.


Røvind. Jeg savner han veldig mye, han er ikke død men han er solgt til et sted oppi Gudbrandsdalen. Jeg kunne fint ri han men på den tiden jeg ble kjent med han ble han rett og slett for mye for meg. Han trenger en trygg og erfaren som ikke blir redd. Noe jeg ble på den tiden. og når jeg ble redd så ble han enda mer redd og usikker. Derfor var det best for han at han ble solgt til noen som er mer erfaren enn meg. Jeg savner han så klart men med tanken på der vi var så var det best sånn. Jeg har noen minner med han som jeg alltid kommer til å huske og ta vare på. Og jeg vet at han har det bra hvor han enn nå er. 

 

2 kommentarer
    1. Jeg forstår deg så godt. <3 Eide to hester før, en døl og en kaldblods. Jeg savner begge dypere enn havet. Det er godt at vi i alle fall har minnene etter dem. <3 Begge var veldig vakre, og så fine bilder du har av dem. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg