Jeg blir 21 år den 23 juli. Det er så rart og tenke på hvor fort tiden har gått. Jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden litt tilbake da det ikke er bare enkelt og bli voksen. Det stilles så mye mer krav til deg som person enn da du var barn. Det er ikke enkelt og bli voksen. Det og skulle kunne gjøre alle fornøyde, ta vare på deg selv, være med familie og venner og mye mer. De er ikke så enkelt som man skulle tro.
Det og ta av tid til og blogge hver eneste dag. Ha tid til familie, venner og kjæreste. Det er ikke bare enkelt og få til alt sammen når man er ung voksen. Det finnes en begrensning som jeg har som person. Det er ikke alt jeg får tid til. Det og finne tid til alt. Finne tid som gjør at jeg kan få gjort alt jeg skulle ha gjort er en utfordring. Det er viktig og tenke på meg selv også jeg kan ikke glemme meg selv heller. Jeg må vite når jeg trenger og hvile når jeg rett og slett ikke har nok energi.
Hadde jeg kunne skrudd tiden tilbake til da jeg var barn hadde jeg nok sagt til meg selv nyt den tiden du har som barn fordi plutselig så er du voksen og det blir mye mer krav fra skole, foreldre og andre. Jeg skulle så gjerne ha vært barn litt lenger men nå er jeg 20 år jeg er voksen. Jeg vil så gjerne gjøre alle fornøyde med meg. Gjøre slik at foreldrene mine blir fornøyde og tro at jeg er voksen fordi nå tror de jeg ikke er voksen, Jeg vil bare at alt skal være bra mellom oss.
Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal få til alt. Jeg har skole som krever en del av meg, Jeg har en kjempe snill kjæreste som behandler meg som en prinsesse. Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal få til alt og rekke alt. Jeg vil passe på at jeg bruker tid sammen med kjæresten min. Han betyr mye for meg og jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten han. Jeg har bloggen som jeg jobber med fordi jeg trives godt med det, jeg gir meg ikke som blogger men noen ganger har jeg rett og slett ikke energi til og blogge.
Jeg må finne ut hvordan jeg skal få energi til alt. Kunne gjøre alt for at alle skal være fornøyde med meg. Men noen ganger er det så sykt vanskelig. Det er vanskelig og gjøre alle fornøyde. Det viktigste er at jeg gjør foreldrene mine fornøyde men hvordan går det når det er så sykt mye som skjer ikke bare når jeg er hjemme men jeg har et liv uten for hjemmet mitt også hva skjer når jeg eventuelt får meg jobb. Hvordan skal jeg klare det når jeg allerede har så mye som jeg må gjøre for at alle skal være fornøyde. Jeg vet at foreldre kan bli litt oppgitte også videre men til dere foreldre husk på at selv om hun er voksen så har hun et liv hun også. Hun er bare en person det er ikke alt hun rekker. Jeg skal ikke henge ut foreldrene mine i det hele tatt. Det vil jeg ikke men jeg ønsker bare at det skal bli enklere for meg. At ja jeg kan gjøre oppgaver. Ja jeg kan ta veden som dere har sagt jeg skal ta men dere må huske på at jeg er bare en person. Jeg er bare en person. Jeg er utrolig glad i foreldrene mine jeg har noen fantastiske foreldrene mine.
