Til minne om Bob
Han var virkelig verdens mest fantastiske ponni. Han hadde et hjerte av gull og det var umulig og ikke bli glad i han. Han hadde kraftige meninger men han gjorde alltid sitt beste uansett hva. Jeg kunne ikke bedt om en mer fantastisk ponni. Jeg hadde han frem til jeg var 15 år da solgte vi han til noen vi kjente. Jeg kunne komme på besøk og drive så mye med han som jeg bare ville.
Grunnen til han døde
Dessverre endte livet hans litt dramatisk. Som jeg fikk beskjed om ta de som eide han så hadde han sklidd på isen og knekt beinet. Han hadde ikke vondt lenge men det er dessverre veldig trist. Men sånt kan skje og jeg er glad for at han ikke hadde det vondt lenge. Jeg skulle gjerne sagt farvel til han men jeg er også litt letta for at jeg ikke så det som skjedde og se han lide sånn. Jeg savner han mer enn noe annet.
Sov godt verdens beste ponni vi ses igjen en dag.
